Statsallmenningene
Dalsida statsallmenning er ca. 1030 km2, og er en del av Dovrefjell. Lordalen statsallmenning er ca. 570 km2, og er en del av Reinheimen. I grenseområdet mellom Lesja og Dovre, er ikke grensa mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell Statsallmenning endelig fastsatt. Det området som er omfattet av overlappende grenser forvaltes i felleskap mellom Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Dette er regulert i ei avtale kalt "Gråsoneavtalen" og området kalt for Gråsona.
Landbruket står sterkt i Lesja og har tradisjonelt vært hovednæring i kommunen i form av husdyrhold og grovforproduksjon Fjellområdene var viktige for bosetting i Lesja fra gammelt av. Utnytting av statsallmenningene til beite og forhøsting gjorde at det kunne holdes større besetninger en hva grunnlaget var på gårdene alene. Seterkveene ble slått og det ble det hentet mose som ble brukt til vinterfor. I de områdene som lå lengst unna setrene var det fedrifter. Lesjøtelet, Grøndalen og Svånådalen var viktige beiteområder. Driftene besto av ungfe fra gårder i Lesja og dyr som var kjøpt inn på Møre. Før jernbanen kom ble dyrene drivd nedover mot Kristiania (Oslo). Ettehvert som jernbanen kom oppover gikk turen til nærmeste jernbanestasjon.
På statsallmenningene er det 112 setrer, med 76 setrer på Dalsida og 36 i Lordalen. Det er 5 setrer i tradisjonell drift med melkeproduksjon på Dalsida. Ingen i Lordalen. 4 av setrene har storfe og ei har geit. I 2017 ble bruken gjenopptatt på ei seter ved Nedre Reindøl. Etter frafall av bruksrett viste fjellstyret ut setra til ny bruker. De resterende setrene blir brukt i forbindelse med tilsyn av beitedyr, utleid eller brukt privat av eier. Seterkveene blir i all hovedsak beitet.
Lesja har en godt organisert beitelagsstruktur med 8 beitelag for sau og storfe. Hele kommunen er dekt med denne ordningen, og beitelaga har ansvar for tilsyn og sanking av ca 19 000 sau og 2 600 storfe på utmarksbeite.
Beitelaga er organisert med eget styre og egen drift, mens Lesja beitesamlag fungerer som ei overbygging.
Da flere av beitelaga har areal både innenfor og utenfor statsallmenningene har vi ikke egne tall for dyr på beite i statsallmenningene.
Setring og beite på statsallmenning er regulert av fjellova og seterforskriften. Mer informasjon om landbruk og bruksretter på statsallmenning finner du på Norges fjellstyresambands sider.
Skogsdrift på statsallmenningene drives av Allmenningsstyrene og Statsskog.
Hvordan reise hit?
Du kan reise til Lesja med bil, tog eller buss.
Fra Oslo eller fra Trondheim kan du kjøre E6 eller ta toget på Dovrebanen til Dombås, og E136 eller Raumabanen videre til Lesja. Avstanden fra Oslo til Lesja sentrum er ca. 34 mil og fra Trondheim ca. 22 mil. Fra Otta er det 6 mil, og fra Oppdal 10 mil. Fra Dombås til Lesja sentrum er det 1,5 mil.
Fra Åndalsnes kan du kjøre E136 eller ta toget på Raumabanen til Lesja. Avstanden fra Åndalsnes til Lesja sentrum er 9 mil.
Bilveiene inn i statsallmenningene er bomveier med betaling av bombillett. Bomveiene blir vanligvis ikke brøytet om vinteren.
I påska blir veien innover Dalsida statsallmenning brøytet til Kvitkrysset ved sørenden av Gautsjøen, og veien innover
Lordalen statsallmenning kan bli brøytet til Storsetre.
